04 januar 2019
Ernæring og Parkinsons sykdom

En ny veileder for ernæring ved nevrologiske sykdommer viser at 15% av alle med Parkinsons sykdom er feilernærte, og 24% av alle hjemmeboende har medium til høy risiko for å bli underernært. Feilernæring kan imidlertid forebygges og korrigeres, og det er mye du kan gjøre selv.

Feilernæring

Mange faktorer kan påvirke feilernæring i forbindelse med Parkinsons sykdom. Blant annet medisinering, høy alder, svelgevansker, nedsatt lukt - og smaksans, isolasjon, depresjon, muskelstivhet, ufrivillige bevegelser og økt energiforbruk oppgis som noen av årsakene. Personer med Parkinsons sykdom er blant annet mer utsatt for mangeltilstander med for lavt vitamin B12, folat og D-vitamin. Mangel på dette forringer livskvaliteten. I tillegg kan noen oppleve nedsatt medisineffekt ved normalt inntak av proteiner og ved jerntilskudd.

Underernæring

Symptomer på en alvorlig underernæring kommer snikende og kan i mange tilfeller forveksles med kognitive utfordringer eller forverre allerede tilstedeværende kognitive vansker. Et for lavt inntak av vann, salter og proteiner kan senke blodtrykket og føre til blodtrykksfall eller forverre kognitiv funksjon.

Drikk mer vann

Mer enn du tror. Minimum 1,5 liter om dagen. Jo mer medisiner, jo mer væske. Dette blant annet fordi medikamentene skal fungere optimalt til riktig tid. Uten nok væske er det fare for at medisinene blir liggende uoppløst i mage- og tarm og/eller får ustabil effekt. Samtidig er vann viktig for blodtrykk og andre kroppslige funksjoner.

Vann

Veilederen og Helsedirektoratet sier at en voksen person bør drikke minimum 1500 ml om dagen for å opprettholde mage/tarm-funksjon, blodtrykk og andre viktige kroppslige funksjoner. Ved en del symptomer ved sykdommen og medisininntak er det anbefalt å øke væskeinntaket.

Fageksperter innenfor parkinson, helse og ernæring står samlet i budskapet om å drikke mer vann. Gi beskjed til pårørende om betydningen av dette. Væske er viktig av mange grunner, blant annet for å få optimal effekt av medisiner og for å unngå dehydrering og tørr kropp. Fra venstre: Ragnhild Støkket Stenshjemmet - helsefaglig rådgiver Norges Parkinsonforbund, Marthe Lyngås Eklund - førstelektor, Henriette Kirkeby Husebø – fysioterapeut, Liv Helene Jensen – førsteamanuensis, Hege Nickelsen – fysioterapeut og Anne-Guro Zahl – logoped. Ernæringsfysiolog Asta Bye og nevrolog Kari Anne Bjørnerå var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Proteiner

Alle trenger proteiner for å bygge blant annet muskler. Samtidig kan proteiner nedsette effekt av medikamentene for å lindre bevegelsessymptomene ved sykdommen. De som opplever dette må legge om kosten til såkalt proteinomfordelt kosthold.

21 september 2026
Kann Parkinsonsjúka byrja í tarmunum?
21 september 2026
Faklig ráðgeving sum stuðul og vitanarkelda
20 september 2026
Norð­urlendsku Parkinsonfeløg­ini – ymiskar leiðir til sama endamál
16 september 2026
Týningarevni og Parkinsonsjúka
16 september 2026
Stúra fyri ætlanum at minka um verjuna móti týningarevnum
15 september 2026
Tá tann sum livir við Parkinson eisini er serfrøðingur
14 september 2026
Telefon­ráð­geving til føroyingar frá danska Parkinsonforeningen
30 august 2026
Alsamt fleiri yngri fólk liva við Parkinsonsjúku